• Ung i Bærekraft

• Bygdøy allé 56C

• 0265 Oslo

• Tlf: 46804016

• Org. Nr: 931637983

• www.uibk.no

Høringsinnspill 

Endring i klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035 

1. Innledning 

Vi viser til forslag om endringer i klimaloven, og takker for muligheten til å gi innspill til hvordan Norge kan sette og oppnå et ambisiøst klimamål for 2035. 

Ung i Bærekraft er et nettverk med over 1000 unge profesjonelle innen bærekraftsfeltet, som representerer et bredt spekter av organisasjoner innen frivillig sektor, offentlig sektor og privat næringsliv. Medlemmene samles jevnlig til inspirerende møter for faglig utvikling, erfaringsdeling og nettverksbygging. 

Den tverrfaglige tilnærmingen, kombinert med medlemmenes mangfoldige erfaring og faglige ekspertise, gjør nettverket til en viktig bidragsyter i utformingen og gjennomføringen av realistiske bærekraftsmål. Vi er særlig opptatt av å forene ambisiøse klimaambisjoner med konkrete, gjennomførbare tiltak på tvers av ulike sektorer. Arbeidsgruppen som har utarbeidet dette høringsinnspillet, representerer ulike bransjer og kompetanseområder, noe vi tror er avgjørende for en helhetlig og velfungerende klimapolitikk. 

2. Anbefalt mål for 2035 

Regjeringen foreslår at det skal fastsettes et klimamål for 2035 med et ambisjonsnivå innenfor spennet 55 prosent til 80 prosent reduksjon i utslipp sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Et klimamål på 55 prosent kutt vil imidlertid være i strid med både Parisavtalen og klimaloven, ettersom det verken sikrer kontinuerlig progresjon eller rettferdige bidrag. Vi anbefaler derfor et mål på 80 prosent utslippskutt, hvor minst 60 prosent oppnås nasjonalt, i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger.

Anbefalingen fra Miljødirektoratet bygger på solid faglig grunnlag, som viser at en kombinasjon av innenlandske tiltak og strategiske investeringer kan gi både klimafordeler og langsiktig verdiskapning. En slik målsetting vil dessuten gi norsk næringsliv og befolkning tydelige rammer for omstillingen, samtidig som det sikrer at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser. Å sette et mål som er ambisiøst, men gjennomførbart, vil også bidra til å skape forutsigbarhet og troverdighet, både nasjonalt og internasjonalt. 

3. Hvordan målet kan nås 

For å nå 2035-målet er det avgjørende å legge til rette for konkrete tiltak som både reduserer utslipp og fremmer nødvendig omstilling. Da arbeidsgruppen i Ung i Bærekraft møttes for å utarbeide dette høringsinnspillet, var en sentral diskusjon hvilke strategiske grep Norge bør ta for å motivere og insentivere enkeltpersoner og selskaper til å ta mer bærekraftige valg, og hvordan vi kan bygge konkurransedyktig kompetanse i årene fremover. For å nå klimamålene bør innsatsen rettes mot å skape arbeidsplasser innen fremtidens grønne økonomi, styrke norsk innovasjon, fremme teknologisk utvikling, og redusere økonomisk risiko knyttet til klimaendringer. Samtidig må tiltakene forbedre livskvalitet og våre velferdssystemer. 

For å mobilisere befolkningen er det viktig å forstå norske verdier som selvbestemmelse, frihet til å ta egne valg, ærlig kommunikasjon, likhet og praktiske løsninger. I motsatt ende finner vi kollektiv tvang, paternalistiske tilnærminger, overfladisk og arrogant kommunikasjon og urettferdighet. Vår strategi for en vellykket omstilling innebærer å etablere klare felles rammer som gir forutsigbarhet og rettferdig konkurranse for næringslivet, inkludert tiltak som støtter små og mellomstore bedrifter som ofte blir oversett i slike prosesser. Dette kan omfatte skreddersydde støtteordninger, forenklet regelverk og bedre tilgang til finansiering og kompetanseutvikling. Videre må omstillingen konkretiseres ved å vise dens påvirkning på enkeltpersoner og bransjer, engasjere alle ved å illustrere deres roller og bidrag, samt opprettholde effektiv og lett tilgjengelig rapportering for å vise fremgang og sikre etterlevelse. 

Helt konkret mener vi at Norge bør satse på følgende strategier: Innovasjon og omstilling i næringslivet 

Næringslivet spiller en nøkkelrolle i overgangen til lavutslippssamfunnet. Det er nødvendig å styrke støtten til bærekraftig innovasjon gjennom målrettede insentiver, samtidig som det stilles strenge krav til de som mottar støtte. Skatte og avgiftspolitikken kan også brukes mer aktivt for å belønne bedrifter som kutter utslipp i tråd med Parisavtalen. Videre må Norge sikre at infrastruktur og teknologisk utvikling prioriteres, slik at mer bærekraftige løsninger blir tilgjengelige og lønnsomme. Dette gjelder særlig i sektorer som maritim industri,

hydrogenproduksjon og fornybar energi. Dersom vi binder opp all kompetanse i strande dassets, og mister arbeidsplasser til våre naboland, må vi også til slutt leie inn kompetansen vi får behov for. Da vil Norge stå uten nødvendig kompetanse i 2050. Vi må ta utgangspunkt i 2050, og vurdere hvordan vi kan bygge en økonomi i dag som står seg i fremtiden. Kvotene vil bli færre og dyrere, og lener vi oss på kvotekjøp fremfor å investere den samme kapitalen i teknologi og kompetanse innenfor landegrensene, vil vi tape konkurransekraft samtidig som vi indirekte finansierer konkurransedyktigheten til våre naboland. Vi kan ikke tviholde på råvarebasert industri som er mindre skalerbar enn kunnskapsbaserte sektorer. 

Troverdig og åpen kommunikasjon 

For å nå ambisiøse klimamål er det avgjørende å kommunisere tydelig, slik at klimamålene og tilhørende tiltak også er lett tilgjengelig for ikke-eksperter. Omstilling handler ikke om å gjøre mindre av det vi allerede gjør, men om å gjøre ting på nye måter, med langsiktig gevinst. Vi kan ikke forvente at Norge i 2035 driftes på samme måte som i dag, og kommunikasjonen må gjenspeile at endring er nødvendig og positivt, og ikke bare påbud, forbud og begrensninger. 

Klimamålene må fremstå realistiske og oppnåelige ved å tilpasses ulike målgrupper, som næringslivet og enkeltmennesker, med tydelige delmål og praktiske eksempler på resultater. Overambisiøse mål kan potensielt svekke motivasjonen blant folk flest. Pålitelig informasjon og en troverdig strategi er dessuten vesentlig for å ta opplyste valg. Derfor må målene brytes ned i delmål som alle kan se sin rolle i, enten de er en bedriftseier, politiker eller innbygger. Det må skapes en følelse av kollektivt eierskap, hvor vi jobber sammen for å oppnå resultater som gagner alle. 

Et vesentlig element i denne prosessen er hvordan tiltakene kommuniseres. En samlende klimalov må mobilisere alle lag av befolkningen. Når klimakutt settes opp mot andre populære tiltak som skoler eller helse, kan det skape politisk motstand. Løsningen ligger i å formidle hvordan klimatiltak kan gagne alle, både gjennom et bedre miljø og langsiktig økonomisk stabilitet. Et eksempel på dette er Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg, som omdanner matavfall og husdyrgjødsel til biogass, biogjødsel og grønn CO₂. Biogassen driver busser, biogjødselen brukes i landbruket, og CO₂-en fremmer tomatdyrking i veksthus. Dette gir innbyggerne en opplevelse av at innsatsen premieres, og kretsløpet viser hvordan innbyggernes sortering bidrar til bærekraftige løsninger og konkrete gevinster som renere byer og lokal matproduksjon, noe som motiverer til videre deltakelse. Langsiktige gevinster som rent badevann, god luftkvalitet og billigere bussbilletter er direkte gevinster som vi kjenner på kroppen. Linken mellom tiltak og konkrete gevinster må synliggjøres, for eksempel gjennom såkalt «gamification».

Til slutt må vi sikre at tiltakene som iverksettes oppleves som rettferdige og inkluderende. Folk må se hvordan deres valg og innsats spiller en rolle i den store sammenhengen. Konkrete eksempler, som "tacotesten" til Venstre, der foreslåtte endringer i moms på frukt, grønt og kjøtt illustreres ved å regne ut hvor mye billigere fredagstacoen egentlig blir med billigere frukt og grønt, selv om kjøttdeigen skulle øke i pris. Tilgjengeliggjøring av informasjon om hvordan enkeltpersoner egentlig påvirkes av bærekraftstiltak er avgjørende for å skape aksept og endringsvilje. 

Delmål og sektorvise planer 

For å sikre fremdrift bør det etableres delmål frem mot 2035. Disse bør tilpasses spesifikke sektorer med klare rammer for utslippskutt og støtteordninger som fremmer innovasjon og kompetanseutvikling. Sektorer som maritim industri, landbruk og bygg- og anleggsbransjen har allerede vist potensial for innovasjon, men dette krever klare rammer og støtteordninger for å lykkes. Vi er også avhengige av en planlagt og kontrollert avvikling og utfasing av olje- og gassnæringen, med et strategisk mål om å fylle morgendagens arbeidsplasser med riktig kompetanse. Da vil de samme arbeidstakerne sysselsettes i nye næringer, og man vil tidsnok få tilgang på kompetanse og arbeidskraft, som er blant de viktigste innsatsfaktorene for å løse fremtidens utfordringer. 

Uavhengig oppfølging og rapportering 

En uavhengig instans bør opprettes for å følge opp klimalovens mål. Årlig rapportering av fremdriften er avgjørende for å sikre transparens og tilpasse tiltak der det er nødvendig og gir størst effekt. Dette vil bidra til bedre styring av klimaarbeidet og øke tilliten til at målene faktisk nås. Dette vil også bidra til å kunne holde staten ansvarlig dersom klimamålene ikke nås. 

Internasjonale samarbeid og kvoter 

Selv om hovedvekten av utslippskuttene bør skje innenlands, er det viktig at Norge også bidrar til globale kutt gjennom investeringer i utslippsreduserende tiltak i andre land. Dette må imidlertid skje på en måte som sikrer kontroll og kvalitet på tiltakene, for eksempel ved å prioritere prosjekter som gir varig effekt og fremmer lokal utvikling. 

Vi må oppmuntre til nasjonale tiltak som gir varig verdiskaping og arbeidsplasser, men også utnytte våre ressurser til å støtte globale løsninger som kan ha enda større effekt. Det er viktig å unngå en tilnærming hvor vi "kjøper oss fri" fra egne utfordringer, ettersom dette risikerer å passivisere både næringslivet og innbyggerne i Norge. For å sikre reell fremgang kan en modell med gradvis nedtrapping av eksterne kvotekjøp gi en balansert løsning. 

4. Avslutning

Et 2035-mål basert på Miljødirektoratets anbefalinger, kombinert med målrettede tiltak og uavhengig oppfølging, vil bidra til at Norge oppfyller Parisavtalens forpliktelser. Samtidig vil det legge grunnlaget for et konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv som er rustet for fremtidens behov. Gjennom en kombinasjon av ambisiøse mål, tydelige delmål, innovasjonsfremmende tiltak og uavhengig oppfølging kan Norge vise at vi tar klimamålene på alvor, med en proaktiv og realistisk omstillingsstrategi. 

Vi oppfordrer også til et bredt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor for å styrke gjennomføringen av forpliktelsene i klimaloven og Parisavtalen. Vi er nødt til å samle ressurser, kompetanse og innovasjonskraft på tvers av sektorer, og legge til rette for mer effektive klimatiltak. For å sikre at ord og intensjoner omsettes til konkrete handlinger, må fremdriften måles og evalueres jevnlig, for eksempel gjennom kvartalsvise høringer i Stortinget. Dette vil skape politisk ansvarlighet, gi nødvendig innsyn i status for klimaarbeidet og bidra til å identifisere områder som krever justeringer eller forsterkede tiltak. 

Ung i Bærekraft